Av og til føles det som om det faktisk er en sammenheng mellom det åpenbart usammenhengende. Er det tilfeldig hvilke forfedre vi blir etterkommere av, eller er det noe eller noen som velger forfedrene for oss? Eller - er det kanhende så enkelt at hver tidsepoke er så ensartet at alle mennesker, uansett hvor de bor på jorden, lever i overenstemmelse med et universelt sett like livsvilkår? Slik at like mennesker blir forfedre til like etterkommere? La oss se på følgende eksempel:
Min fars farmor Johanna Kero ble født 15de oktober 1853 i Pajala i Norrbotten i Sverige, og min fars mormor Gurianna Lyngvær ble født ti måneder senere, 18 august 1854 på Lyngværet i havet utenfor Molde i Norge. De var i praksis (nesten) like gamle.
Johanna giftet seg med Petter Oluf Hojem den 10nde juni 1888 da hun var 34 år gammel, men hun hadde tidligere vært gift med Isak Vilhelm Sakariasson Ylipää som døde 13 april 1885. Jeg vet ikke akkurat når de ble gift, men sannsynligvis må det ha vært på andre halvparten av 1870-tallet, for deres førstefødte datter Maria Charlotta ble født i august 1879 i Liviöjärvi i Pajala i Sverige. Mye tyder derfor på at Johanna var mellom 20 og 25 år da hun giftet seg første gang. Familien flyttet til Norge i juni 1882.
Gurianna ble gift med Sjur Andersen den 28nde desember 1876 da hun var 22 år gammel, og de flyttet til Molde høsten 1877. Det var der de "levde" livet, så langt fra Johanna at da Johannas sønn Marius giftet seg med Guriannas datter Olga i Molde i 1919, var ingen av brudgommens søsken eller annen familie til stede fordi de alle sammen bodde så langt unna at en slik reise var umulig, tidens kommunikasjoner tatt i betraktning.
Sjur døde 31 juli 1897, og Gurianna ble enke 44 år gammel. Mindre enn to år senere, 05 mai 1899, døde Petter Oluf, og dermed ble Johanna enke for andre gang, hun var da 45 år gammel.
I en tid med svært begrenset sosialhjelp var dødsfallene tøffe slag for kvinner med mange barn å ta vare på, men de to store norske folketellingene i 1900 og i 1910 forteller oss om to sterke kvinner som på tross av at døden frarøvet dem ektemenn og livsinnkomst, kjempet for - og oppnådde - et verdig og godt liv for seg og sine barn.
I følge folketellingen i 1900 for Vadsø kjøpstad, bodde Johanna Kero da i leilighet "nummer 05 i 2ndre etasje i Havnegaden Vaaningshus". Huset var et offentlig fattighus i 2 etasjer med 14 leiligheter, "11 bebodd med 49 beboere". Leiligheten Johanna bodde i med sine seks unger mellom 2 og 16 år, hadde 3 rom.
Folketellingen i 1900 for Molde kjøpstad forteller at Gurianna bodde i hus 116 i Krubba i Molde med fire døtre mellom 5 og 13 år.
I følge den neste folketellingen for Vadsø kjøpstad, i 1910, bodde Johanna i en leilighet i et " Almindelig vaaningshus i Strandgate 94". Eldste sønn hadde flyttet ut, men 5 barn bodde fortsatt hjemme, blant dem min farfar Marius. Folketellingsprotokollen forteller oss at Johanna betalte en årlig husleie på 60 kroner, men at hun bodde med 5 barn på 1 -ett- rom høres nærmest utrolig ut.
I følge folketellingen i 1910 for Molde kjøpstad bodde Gurianna fortsatt i hus 116 i Krubba i Molde, i følge protokollen da i "Egen gaard". Der bodde hun med tre døtre, men nå hadde eldstesønnen flyttet inn som leieboer. Han betalte 10 kroner i måneden.
I 1900, året etter mannens død, var Johanne arbeidsløs, noe som kan forklare at hun da var bosatt i et av byens fattighus, men i 1910 hadde hun fått seg jobb som besto i "Pedeltjeneste ved kontorer", en form for vaktmesterstilling. Gurianna er oppført som strikkerske i begge folketellingene.
Begges livsanskuelse var bygd på en sterk og streng kristentro. Guriannas datter Jannes utsagn om sin mor, Mor var streng og stolt - et edelt menneske som ville greie seg selv, ydmyg for Gud, men stri mot mennesker, hun hadde en hård skole i livet
, kan stå som en beskrivelse av dem begge.
Johanna Kero døde 23 februar 1931 i Vadsø, 77 år gammel. Gurianna Andersen døde 01 september 1936 i Molde, 82 år gammel. De to kvinnene møttes aldri.