Slekta

Om slektsidene

Disse sidene er organisert etter de enklest tenkelige prinsippene, du kan starte med:

a) Meg, og klikke deg bakover i slektene. For å følge slekta mi i denne omvendt kronologiske rekkefølgen, klikk her.

b) Tid og sted, og lese om hvem som levde hvor når. For å gjøre det, klikk her.

Mer om sidene

Slektsidene er bare for spesielt interesserte. Sannsynligvis bare for slekta. Og la forhistorien til sidene være klargjort først som sist: Jeg hadde et anfall av hvem-er-jeg-og-hvor-kommer-jeg-ifra-mani for mer enn ti år siden, helt på begynnelsen av totusentallet, den gangen da langt fra alle kirkebøkene i Norge var digitalisert og lagt ut på nett. Jeg arvet en del notater fra min salige fader, jeg leste noen bøker (som jeg arvet fra min salige fader), og benyttet det som internettet kunne forventes å bidra med ut fra den tidens internettinnhold. I min higen etter å avdekke en gloriøs og storslagen arv, lette jeg naturligvis etter de store overskriftene, men jeg fant bare de små. Og det er naturligvis begrenset hvor moro det er å lese om og om igjen om fattige fiskere og bønder som strever og sliter for å overleve og lite eller intet annet, så jeg mistet snart interessen. Helt til noen ba meg ta resultatene som manien hadde resultert i fram igjen for å dele dem med mine levende slektninger i tilfelle en eller flere av dem kan finne inspirasjon til å ta opp igjen søket etter de store bragdene. Jeg vil heller ikke se bort fra at også jeg - muligens - kan få ånden tilbake.

Sunnmøringer

Det ble sunnmøringer av dem alle, også dem som kom rekandes fra andre kanter av landet. Noen få kom øst fra Lom, flere kom sør fra Nordfjord, ja såpass mange faktisk at det er naturlig å se Sunnylvsdelen av slekta under ett innenfor et samlet geografisk område avgrenset av Geiranger i øst, Geirangerfjorden og den sørlige delen av Sunnylvsfjorden i nord, Langedalen fra Hellesylt til Hornindalsvatnet i vest, og Stryn i sør. I dette området lå, og ligger stort sett fortsatt, gardene der forfedrene mine levde sine nøysomme og strevsomme liv (se Tidsbilder).

I Langedalen ligger gardene Kjellstad, Kjellstadli, Tryggestad, Moldsvor, Rødemel (nabogrend til Lødemel i Hornindal), og like opp for østenden av Hornindalsvatnet Kirkhorn.

Sunnylvsbygda er et dalføre som strekker seg fra Flofjellet og overgangen til Flo i Stryn nordvestover til botnen av Sunnylvsfjorden. Hole ligger langt oppe i bygda ved munningen av Holedalen, litt lenger ned Frøysa der Frøysadalen starter, deretter Hauge ved munningen av Haugedalen, og nede ved sjøen ligger Korsbrekke. På andre sida av fjordbotnen for Korsbrekke ligger Ringdal (Rindal) omlag to kilometer nord for Hellesylt sentrum.

På sørsida av Flofjellet ligger Flo i skråninga ned mot Oppstrynsvatnet, og seks kilometer opp i Hjelledalen på østsida av vatnet ligger Skåre.

I Geiranger ligger Gjørva og Maråk inne i selve fjordbotnen, Møll og Årset midt oppe i Ørnevegen med Årset som den øverste av de to, Horski lå nede ved fjorden rett under Ørnesvingen, og Skageflå oppe i fjellsida på sørsida litt lenger ute i fjorden.

På vestsida av Sunnylvsfjorden ligger Ljøen oppe i lia rett over fjorden for munningen av Geirangerfjorden, og på østsida ikke langt fra der fjorden munner ut i Storfjorden, ligger Smoge.

Les om slekter som krysser sine spor under Ektefeller og slektninger på Møll i Geiranger.

Min far Gunnar har skrevet en artikkel om Lyngværet og slekta si der, i Romsdal Sogelags Årsskrifter. Du finner lenker til artikkelen her...

Tidsbilder

Steder

Mor Johanne si slekt har i generasjoner hatt tilhørighet til området rundt Geiranger og Hellesylt på Sunnmøre, se oversikten over hvor de forskjellige grendene og gardene som sunnmøringene i slekta hadde tilknytning til under Sunnmøringer. Far Gunnar si slekt har vært mer spredt, fra Frosta i Trøndelagen, til Pajala nord i Sverige, Fusa i Hordaland, og kysten utenfor Molde. Om mennesker har blitt boende, eller om de har flyttet på seg, har alltid hatt en grunn, styrt av livsvilkår og/eller arbeidssituasjon. Her følger en oversikt med linker til hva, hvor, når og hvorfor i slekta mi:

Mye tyder på at mine forfedre var bosatt på Møll i Geiranger allerede omkring år 1500.

Knut Olsson Ringdal, 1670-1745, tok over Kjellstad da han giftet seg med enken etter den tidligere eieren.

Jon Rasmusson ble født i 1677, og døde i 1747. Han var sønn av Rasmus Jonsson som var gardbruker på Frøysa i 1695.

Synnøve Isaksdotter ble født i Stryn i 1683, ble gift på Horski i Geiranger, og døde på Skageflå i 1783.

Brit Hoft ble født i Lom i 1688 og flyttet til Geiranger da hun giftet seg.

Ole Stefensson på Hole var født i 1736 som sønn av Stefen Jonsson og Marit Eriksdotter.

Ola Kjellstad, født i 1738 som sønn av Knut Ringdal og Anne Kirkhorn, var gift med Brit Frøysa.

Kari Torsdatter Møll som ble født i Geiranger flyttet til Tryggestad da hun giftet seg. Hun døde der i 1770.

Martinus Knutsson bygget det første hotellet i Geiranger i 1869. Mora kom sannsynligvis fra Ljøen ved Hellesylt.

Olave Frøysa, født i 1835 som datter av Ingeber Øvstehaugen, ble gift med Stefen Olsson Hole.

De "samlet" seg på Tryggestad, fra Årset og Kjellstad og Moldsvor og Rødemel og Hole.

Petter Oluf Hojem ble født 01 januar 1844 i Trondheim, og han døde 5 mai 1899 i Vadsø.

Johanna Kero ble født 15 oktober 1853 i Pajala i Sverige, men flyttet til Vadsø sommeren 1882.

Guri Anna Lyngvær, født i 1854 som datter av Andrea Opstad, var gift med Sjur Andersen Boge fra Fusa.

Jeg er født i 1950 i Tresfjord som sønn av Johanne fra Geiranger og Gunnar fra Molde.